VIVA LAS VEGAS!

Etter noen timer med ørkenkjøring så åpnet det seg en by i skumringen. Sjølveste sin city! hehe. Vi hadde egentlig ikke forhåndsbooka noe her så vi måtte kjøre the strip i håp om å finne et fint hotell. Jaggu fant vi det og! Palazzo heter det. Det nyeste hotellet som er her faktisk. Jens gikk inn til resespsjonen for å høre om rom. Vi fikk et rom i 45. etasje med utsikt mot Trump tower:)

Klassiske velkomstskiltet.

Rommet.

Strip view by night.

Her kommer man rett og slett ikke ut. Det er sinnsykt vanskelig og finne utgangene! Går bare gjennom casinoer og restauranter. Ved automater og bord ligger pengene rimelig løst. Hvertfall for nordmenn som ikke tenker helt gjennom hva en dollar er verdt. Men men. Er jo ikke hverdagskost det her. På rommet hang det badekåper og slippers. Badet har gull kraner. Sminkelampe med settings for kontor, ute, inne, kveld. To flatskjermer i stua. Jaggu er det en på badet også:) Er litt teit og trekke for gardinene og så vi har en fjernkontroll til det. Når vi bestilte roomservice så kom det opp en kelner som dekte på bordet med alt tilbehør. Ganske rart og ganske moro det her!

På veien til Las Vegas var vi også selvsagt innom Hoover Dam! Tror kanskje vi aldri har sett så mye betong på et sted noensinne! Men mektig var det. Hvertfall også når man har sett Transformers filmen.

Selveste Optimus Prime kom kjørende!

Rimelig høyt ned her. Sikkert moro og skli til bunnen.

Da vi kjørte fra Flagstaff som allerede var på 2700meter. Så tok vi en avstikker av veien. Det steg og steg. Veiene ble bare brattere og mer svingete. Da vi kom til veis ende var det en stolheis der. Den kunne ta oss opp på 4000meter. Vi satte oss på og dro opp til toppen. Litt halvklaustrofobisk denne stolheisen. Den gikk helt perverst sakte! Ikke behagelig gitt. Begynte allerede og grue oss til turen nedover. Når vi kom opp på toppen så kjentes det litt på pusten. Og utsikten... Har vel aldri sett så langt før.

Rimelig grei utsikt!

Her er vi foran Humphreys peak. som ligger på 4300 meter.

Verste Jens har vært med på hvertfall. Fikk jo nesten panikk av hvor sakte den gikk.